I dette teaterstykket har vi hentet inspirasjon fra et 42 siders brev Karl Olsen Støa (i Amerika kalte han seg Charles O. Steen) sendt til sin lillebror Theodor Olsen i 1896. Karl var født i 1866 på Nordgarn i Støa av foreldre Ole Olsen Støa og True Halvorsdatter Skallen fra Innbygda.
Skallen var garden der Trysil bygdetun ligger i dag. Karl var en av fire søsken da faren dør i 1869 bare 34 år gammel. Karl var da tre år gammel og lillebroren Theodor to uker gammel. Moren giftet seg opp igjen i 1870 med smeden Johan Olsen Kolos, som arbeidet på Støa kanal. Det kommer 7 barn til i det nye ekteskapet. I 1879 selger Johan og True Nordgarn og flytter til Sögarn i Svenske Gördalen. To gutter i første ekteskap og en gutt og ei jente i andre ekteskap utvandrer etter hvert til Amerika. Stefaren Johan reiser også i 1886, og etterlater en stor barneflokk. Da er eldstemann som er igjen, Theodor, 17 år gammel og de øvrige barna henholdsvis 12, 11, 9, 6, 2 og 0 år gamle. Theodor blir i 1899 ansatt som organist i Trysil kirke, da kirken fikk sitt første pipeorgel. Han forteller i et avisintervju mange år senere at han i 1886 lovte sin mor å ta vare på familien til barna kunne klare seg … «og det løfte holdt jeg», sier han.
Familien hørte ingenting fra Karl, før det i 1886 plutselig dukker opp et langt brev til Theodor. I brevet forteller han på en levende måte om sitt liv gjennom flere år på reise gjennom Amerika fra jobb til jobb, fra dramatiske opplevelser på reise, fra hverdag og fest. Man kan både «le og gråte» når man leser hans fascinerende beskrivelser om sitt liv. Han starter brevet med å «invitere» broren til sin livsreise slik: «Jør nu dina senere og armer hårde og ikke bli red skal vi gåa tilbage 4 aar og til Spokane, Washington aar 92……..
Her fant vi masse stoff og spennende innhold til å lage denne teaterforestillingen sammen med Trysil ungdomsteater…….
Så hører man ikke mer fra Karl, men indirekte gjennom hans søsken, får man vite at han får tuberkulose og dør i San Fransisco i 1920.
Gjennom dette teaterstykket søker vi på en verdig, men fri måte, å levendegjøre historien til Karl. Historien kan stå for skjebnen til mange unge nordmenn som utvandret og søkte lykke i det nye landet.
- Hilding Thoralv Sponberg –