Om mulig kutt i kurstilskudd og min produksjonsdebut

Kopparleden teaterlag er et av hundrevis teaterlag, revygrupper, barne- og ungdomsteatre, amatørgrupper og andre frivillige organisasjoner som i forslaget til statsbudsjett nå, står ovenfor ganske så drastiske bemidlingskutt i voksenopplæringen gjennom studieforbundene.
Studieforbund som AOF og Studieforbundet Kultur og Tradisjon bidrar med kursmidler slik at disse frivillige organisasjonene, som alle har tusenvis av dugnadstimer bak seg, har mulighet til å leie inn profesjonelle aktører til å lære bort, instruere og heve kompetansen til de som er med, samt heve kvaliteten på produksjonen/produktet.

Det er uten tvil en fantastisk ordning og god mulighet til ikke bare å heve folks kulturkompetanse, som vi jo vet er limet i samfunnet, men også til å skape arbeid for profesjonelle utøvende aktører.

Instruktør Ane Skumsvoll, koreograf Else Myhr og kapellmester Anders Lillebo i aksjon

Jeg har ledet Kopparleden teaterlag siden vi startet det i 2011, og alle vi som jobber med å produsere disse verdifulle kulturopplevelsene vet at det er et sjansespill hver gang; får vi tilsagn på søknadene, kommer det publikum på forestillingene, kommer til det lokale næringslivet til å sponse oss iallefall littegrann?
Det som vi har vært ganske sikre på hvert år, er at vi får iallefall noe støtte til kursene våre i skuespillerteknikk, kostymesøm, scenerigging eller markedsføring fra studieforbundet. Det er med enorm stolthet vi da setter logoen til et av studieforbundene på plakaten og annonserer; Vi holder kurs! Her kan du ha det gøy hele sommeren, og i tillegg lære noe nytt!!

 

Kostymedesigner Marit Odden forbereder kurs

Mitt aller første forsøk på en større produksjon enn musikkvideoer til Ace of Bace og Rednex (altså midten av 90-tallet var herlig…), var en «storproduksjon» av Reisen til Julestjernen, vinteren vi gikk siste året på ungdomsskolen.
Jeg og min partner in crime, Cathrine hadde transkribert manuset fra kassetten, raidet lokalrevyens kostymelager (inkl. en kåpe Cathrine brukte hver vinter de neste 5 årene…), castet det ved loddtrekning med alle i klassen vår (seff gitt oss selv rollen som Sonja som barn og Sonja som voksen først da, hallo, så demokratiske gikk det ikke an å være, noe måtte vi få for strevet) og satt opp en meget enkel produksjonsplan.
Dette gjorde vi uten tidligere erfaring eller ny veiledning, noe som da også resulterte i at det dessverre stoppet der.
Alt det engasjementet, all den overtaling av Johan til å spille Kongen og Anne Magnhild til å spille bass i bandet, alle våre planer om storslått premiere på samfunnshuset, ble til ingenting.
Den gang da fantes det ikke lett tilgjengelige måter å få inn erfarne veiledere og proffe folk som kunne gi oss et dytt i riktig retning.
Om det fantes visste i alle fall ikke vi eller vår sjukmeldte musikklærer eller altfor travle norsklærer om det.
MEN DET GJØR DET NÅ!
Med kursstøtte fra studieforbundet kunne vi ikke bare fått realisert drømmen og prosjektet vårt, vi kunne også fått veldig nyttig og god kunnskap om hvordan planlegge, drive og gjennomføre en kulturproduksjon, samt en følelse av kvalitet og profesjonalitet ved å kunne leie inn noen som faktisk har dette som jobb og kjenner bransjen. Som spirende teaterfolk ville det vært en enorm boost og tillitserklæring, og kanskje gjort at jeg hadde turt å søke dramalinja på videregående året etter….

Så jeg håper og ber om at støtten til studieforbundene opprettholdes i statsbudsjettet!
For alle fremtidige produsenter og skuespillere og regissører og kostymedesignere og scenemestre der ute!

– Hilde Drevsjømoen, leder i Kopparleden teaterlag og tilhenger av kompetanseheving! 

Scenemester Pål Åge Joten og Geir Erik Knutsen på kurs for rigging og scenebygging under Anna i ødemarka.

Bildet i headingen viser regissør Ane Skumsvoll som instruerer

Next Post

Previous Post

Leave a Reply

© 2018 Kopparleden teaterlag

Theme by Anders Norén